• Foto: Benedikte Skarvik

4
7
7

RAM galleri, Astrid Husvik Skancke og 17 andre liker dette

Se tidligere kommentarer

Gunn Hege AasLiv Jorunn Lauritsen Nygård2 dager siden

Tone KvenildSo Sissel M Bergh1   ·  2 dager siden

Hilde Murvold BorgfjordLebesby gamlehjem ble sendt til Stadsbygd, Rissa, og lå bl.a. i prestegården.1   ·  2 dager siden

Mette Moen BaatvikHva er åpningstiden hos dere? Har lyst å se materialet om innvandrerbutikker i Trøndelag.2 dager siden

Arkivsenteret på DoraHei Mette Moen Baatvik, det er åpent fra 9-15 hver dag. Torsdager er det åpent til kl 18.2 dager siden

Skriv kommentar på Facebook

Flytninger i eget land: Transport
60 000 mennesker og mange soldater skulle på kort tid evakueres. Alle tilgjengelige midler ble tatt i bruk. En løsning var frakteskip der mange mennesker kunne stues sammen på liten plass. De sanitære forholdene var dårlige og mange ble syke. Det ble også rapportert om at syke og eldre ble behandlet umenneskelig underveis.

Etter krigen ble det anslått at om lag 33 mennesker døde som følge av evakueringen. Dette har i ettertid blitt oppjustert betydelig av forfatteren Arvid Petterson. Petterson mener at tallet på omkomne var 339 personer. Værforholdene var gunstige høsten 1944, det bidro trolig til at evakueringen foregikk uten enda større tap av menneskeliv.

I Trondheim økte antall evakuerte dramatisk utover senhøstes 1944. Båter la til kai med hundrevis av flyktninger. Andre kom med tog fra Mosjøen. Situasjonen ble så omfattende at det 27. november ble opprettet et eget Evakueringsutvalg for Sør-Trøndelag. Utvalget hadde flere undergrupperinger, som skulle bidra til å forlegge, transportere og forpleie alle som kom. Noen skulle sendes videre sørover, men mange ble innlosjert ulike steder i Trondheim.

Dette arbeidet var profesjonelt organisert. Det ble sendt ut rundskriv til alle kommuner for å sette en standard for arbeidet og for at de evakuerte skulle føle at de ble godt tatt vare på i den ytterst vanskelige situasjonen de nå var i. De skulle ha et sted å bo, de skulle ha matrasjoner, transport til endelig oppholdssted, og man ønsket også at de på sikt skulle få arbeid eller tjeneste der be ble bosatt. Hvordan denne hjelpen i realiteten ble opplevd av dem det gjaldt var nok varierende, for det var mangel på det meste i denne fasen av krigen.
Tekst: Gro-Anita Mortensen
Foto: Statsarkivet i Trondheim og IKA Trøndelag (7 bilder)
...

Publisert 28.10.14

7