Tinglysingsmateriale

  Pantebøker og panteregistre

Statsarkivene har eldre arkiver fra sorenskriver og byfogd/byrett/byskriver. Dette er statlige institusjoner som har hatt ansvaret for tinglysing.

Tinglysingsarkivene er grunnstammen i den skriftlige dokumentasjon om fast eiendom i Norge. De to viktigste seriene i disse arkivene kalles for panteregistre og pantebøker. Panteregisteret er forgjengeren for grunnboken. Arkivverket har begynt å legge ut pantebøkene og panteregistrene på Digitalarkivet. Ved slutten av 2009 skal alt tinglysingsmateirale fra Norge være lagt ut her.

Pantebøkene inneholder rettsgyldige avskrifter eller gjenparter av dokumenter som er innlevert og godtatt til tinglysing. Dokumentene er innført i protokoller i kronologisk rekkefølge etter når de ble tinglyst. De fleste pantebøkene er håndskrevne. Før 1880 er de skrevet med gotisk skrift og er vanskelig å lese. Om du skal bruke et så gammelt dokumet i rettslig samenheng kan du bestille en maskinskrevet avkrift fra statsarkivet. Les mer om det nederst på siden. Pantebøkene er godt bevart, men noen har gått tapt i brann og i andre verdenskrig. Her ligger en liste over hvilke pantebøker som finnes i Statsarkivet, og hvor langt fram i tid de er avlevert. De som ikke er avlevert til oss ligger hos Kartverket i Hønefoss. For å finne fram i pantebøkene slår man opp i panteregisterene.

Panteregistrene er registre som skal lette framfinningen i pantebøkene. Hvert gårdsbruk har sin side i panteregisteret med en kronologisk oversikt over alle tinglyste dokumenter.  Registrene viser til hvor de tinglyste dokumentene finnes gjengitt i sin helhet (panteboknummer og sidetall). Panteregistrene er forløper for grunnbøkene, som ble innført etter den nye tinglysingsloven av 1935. De eldste panteregistrene (før 1800) er kronologisk satt opp, og gir ikke en samlet oversikt for hver gård.

Panteregister - utsnittPanteregister - utsnitt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På dette oppslaget ser vi at bruket "Norly" (bruksummer 9) tilhørende gården Rokones gårdsnummer 134, ble skilt ut fra gårdsnr. 134 bruksnr. 8. den 21.10.1907. Skylddelingsforretningen ble tinglyst 9.12.1907 og er innført i pantebok 16 på side (folie) 214. Her er grensene til bruket (parsellen) beskrevet. 11.12 1917 ble det tinglyst et skjøte fra Ole Eriksen Rokones til Even H. Rokones på 2450 kr. Der beskrives bl.a. rettigheter og heftelser som følger med kjøpet. Selve kjøpekontrakten ble imidlertid ikke tinglyst.

Pantebøkene for Trondheim er de eldste i landet og er lagt opp på en spesiell måte. Vi har derfor laget en veiledning i hvordan du bruker dem.

Hva er tinglyst?

 Skylddelingsforretninger - grensebeskrivelser

Grensebeskrivelser finner man i tinglyste skylddelingsforretninger. En skylddelingsforretning beskriver en fast eiendoms "opprinnelse", d.v.s. hvordan den er skilt ut fra en eldre eiendom ("hovedbruket").  Grensene beskrives med ord - det er ikke vedlagt tegninger. Det kan også være tatt med bestemmelser om rettigheter og eventuelle heftelser i en skylddelingsforretning.

NB! Gårder som har bruksnummer 1, og gårder som har et helt løpenummer i 1838-matrikkelen er vanligvis hovedbruket, og for dem finnes det ikke skylddelingsforretning. Skylddelinger er temmelig sjeldne før ca. 1820.

Det kan finnes grensebeskrivelser også i festebrev - se nedenfor.

Kart over eiendomsgrenser kan finnes i Jordskifteretten.

NB! Målebrev (grensebeskrivelser) for eiendommer i Trondheim fra og med slutten av 1800-tallet kan også finnes i Byarkivet. Les mer under grenser og rettigheter.

Skjøter - kjøpekontrakter

Ved salg av fast eiendom ble det ofte først laget en kjøpekontrakt, men dette dokumentet ble sjelden tinglyst. Som regel ble handelen sluttført med utstedelse av skjøte, og det var dette som ble tinglyst. Skjøter og kjøpekontrakter inneholder som regel ikke opplysninger om grenser, men kan ha med vilkår som går på rettigheter og heftelser.

  Festebrev

Festebrev (bygselbrev, grunnsedler) er leiekontrakter for fast eiendom - gjerne hustomter - som ikke er skyldsatt med eget bruksnummer. Slike dokumenter inneholder ofte grensebeskrivelser.

Husmannskontrakter og avtaler

Andre kontrakter og avtaler kan også være tinglyst, f.eks. husmannskontrakter og avtaler om føderåd eller kår.

Utskiftningsforretninger

Utskiftningsforretninger (jordskifte) er omfattende reguleringer av eiendomsforhold på en gård med flere bruk. Utskiftningsforretninger kan omfatte innmark, utmark eller begge deler. En utskiftning kunne ankes til overskjønn. De endelige bestemmelsene som ble fattet om grenselinjer og rettigheter ("utskiftningskontrakten") er gjerne tinglyst. Utskiftningsforretninger ble et vanlig fenomen etter utskiftningsloven av 1821 og særlig etter utskiftningsloven av 1857. Les mer om utskiftninger her.

Pantobligasjoner

Pantobligasjoner og andre lån med sikkerhet i fast eiendom er gjerne tinglyst.

Skjønnsforretninger

I forbindelse med bl.a. ekspropriasjon av grunn til vei, jernbane, elektriske linjeanlegg o.l. kan det finnes tinglyste skjønn. NB! Tinglyste skjønn blir ofte ikke innført i panteboken. Les mer om skjønn i vårt oppslagsverk.

  Bestilling av kopier og avskrift

Statens kartverk har etterfølgeren til panteregisteret  - grunnboken - som viser hvilke dokumenter som er tinglyst på din gård helt fram til i dag. Du kan ringe eller sende mail dit for å få kopi av grunnboken og av de nyere tinglyste dokumentene. Grunnboken ligger også på Internett, tilgjengelig for abonnenter. Eldre dokumenter (som regel eldre enn 1936) finnes i pantebøkene hos Statsarkivet. Kartverket kan gi deg opplysning om tinglysingsdato, hvilken pantebok og hvilken side i panteboken du skal bestille kopi av fra Statsarkivet. Bruk helst bestillingsskjema på nett for bestilling til Statsarkivet.

NB! For eldre dokumenter oppgir Kartverket ofte dagboksnummer (er sekssiffret og begynner på 90) som referanse. Det nummeret er ikke til hjelp for å finne frem i pantebøkene i Statsarkivet. Vi trenger sidenummer i panteboken og tinglysingsdato!

Dokumenter som er eldre enn 1880 er som regel skrevet med gotisk skrift. Statsarkivet kan ikke kopiere slike dokumenter, men kan levere en avskrift dersom du skal bruke dokumentet i rettslig sammenheng. Det koster 50 kr per maskinskrevet side. Om du vil bestille en avskrift for andre formål (hobbybruk) kan Statsarkivet vise deg til en privat avskriver. 

 

 

Denne siden er utviklet av
Arkivsenteret i Trondheim med støtte fra ABM-utvikling
Har du kommentarer eller spørsmål til disse sidene? Send epost til vår kontaktperson