• Foto: Benedikte Skarvik

Barnedødelighet kilde StatsarkivetDen gjennomsnittlige levealderen i Norge på 1700-tallet var lav, og dette var særlig fordi det var så mange barn som døde i løpet av det første leveåret. Spedbarnsdødeligheten var mye høyere enn den er i dag, og i Trondheim som var en by, var den svært høy.

På 1800-tallet fikk vi en forbedring.

Kirken endret reglene rundt dåp, og barn måtte ikke lengre døpes i løpet av de første åtte levedagene. Mor og barn kunne derfor utsette dåpen til de var sterkere, for selv opphold i kalde kirker og reiser på vinterstid var en risiko for barna. Flere kvinner ammet barna sine selv, heller enn å gi dem barselgrøt eller melk fra ku. Morsmelken beskyttet barna.

Det ble utdannet flere jordmødre som hjalp til under fødselen, det hadde også en positiv effekt.

Den største endring var nok likevel kostholds endringer. Flere bønder dyrket potet, og den inneholdt mye C-vitamin. Det var et skritt i riktig retningen.

I statistikken fra Statistisk sentralbyrå om perioden fra 1876 til 2008 ser man en oversikt over hvor mange barn som døde under fødselen og i første leveår.

Vi har ikke tall fra 1814, men det vi vet er at tiden før 1814 var preget av uår og sult i Norge. Det er vel rimelig å anta at det påvirket både antall dødfødte og hvor mange barn som døde før de fylte ett år.

Statistikk over Døde omkring fødselen og i første leveår fra 1876-2008 fra Statistisk sentralbyrå (SSB).   Trykk på bildet for å gå til nettsiden.

Statistikk over Døde omkring fødselen og i første leveår fra 1876-2008 fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Trykk på bildet for å gå til nettsiden.

 

Spørsmål til kilden:

1. Antall dødsfall

  1. Hvor mange var dødfødte i 1876 og i 2008?
  2. Hvor mange døde i løpet av første leveår i 1876 og i 2008.

2. Skille mellom barn født innenfor eller utenfor ekteskap?

  1. Hvor mange av barna som døde var født innenfor ekteskap i 1876?
  2. Hvor mange av barna som døde i 1876 ble født utenfor ekteskap?
  3. Hva medførte størst risiko for barna å bli født innenfor eller utenfor ekteskap?
  4. I hvilket årstall sluttet man å skille mellom barn født i og utenfor ekteskap?

3. Likestilling av barn født i og utenfor ekteskap

I 1915 ble de Castbergske barnelover vedtatt. I disse lovene ble barnets rettigheter kraftig styrket i det at barnet fikk rett til farens navn og arv. Barn som var født utenfor ekteskap fikk de samme rettighetene som barn født innenfor ekteskap. Samtidig ble det gitt regler som sikret moren økonomisk hjelp fra faren allerede fra fødselen av. Les mer om barnelovene på kildenett.no

De Castbergske barnelovene likestilte barn født i og utenfor ekteskapet i 1915.

  1. Når sluttet man å skille mellom disse to kategoriene i statistikken på Døde omkring fødselen og i første leveår fra 1876-2008?
  2. Hvorfor tror du man fortsatte med å skille mellom disse to kategoriene så lenge?