• Foto: Benedikte Skarvik

Det finnes flere arkivserier som inneholder skriftlige beskrivelser av hus og bygninger. De kan fortelle hvilke materialer huset er bygget av, hvordan er konstruert, og hvordan det har vært brukt – avhengig av i hvilken anledning beskrivelsen ble gjort.  De eldste skriftlige beskrivelsene som vi har i Arkivsenteret er fra 1600-tallet, og de finner man i tingbøkene. De mest utførlige beskrivelsene ble gjort i forbindelse med brannforsikring. Den eldste branntaksprotokollen er fra Trondheim 1766. Det finnes også beskrivelser gjort i forbindelse med folketellingen 1900 (huslister). Desuten finnes et par spesielle boligundersøkelser for Trondheim fra begynnelsen av 1900-tallet, samt en for Verdal – se nedenfor.

Branntakster

For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt  opplysning om de enkelte rom i huset.

Fra 1767 av ble det påbudt å brannforsikre hus i kjøpstedene i Norge. Alle hus skulle takseres hvert 10. år. Den eldste branntakstprotokollen i Arkivsenteret gjelder Trondheim og er fra 1766.

Huseiere på landet hadde anledning til å la sine hus brannforsikre, men det var stort sett embetsgårder som ble forsikret, ikke vanlige bondegårder. Først fra 1845 ble det vanlig å brannforsikre bygninger på landet, selv om det fortsatt var frivillig.

De eldste branntakstforretningene er ganske summariske, men på 1800-tallet blir beskrivelsen av husene mer detaljert. Fra 1890 kunne bygninger på landet av begrenset verdi takseres i forenklede ferdigtrykte skjemaer – s.k. skjematakster.   Ikke alle branntakstprotokoller har gode registre, og det kan ofte være tidkrevende å finne fram i dem. Et tips er å begynne å søke i de nyere bøkene som er mest oversiktlige. Her får man henvisning til siste holdte branntakst. For branntakstprotokollene for Trondheim for perioden 1885-1940 finnes et register, som nå er lagt ut på Digitalarkivet.

Branntakstene ble ført av Magistrat eller byfogd i byene og av lensmannen på landsbygda. Det finnes en oversikt over branntakstene i en katalogperm på Arkivsenterets lesesal. Branntakster på landsbygda før 1845 er ført inn i tingbøkene i sorenskriverarkivene. (Statsarkivet).

På Statsarkivets hjemmeside finner du en avskrift av Branntakstprotokollen for Trondheim fra 1766 med kommentarer.

Tingbøker

Tingbøker er en av de eldste kildene som kan fortelle om hvordan et hus så ut. Den eldste tingboken ved Statsarkivet i Trondheim er fra 1648. Tingbøker inneholder dommer og referat fra tingsamlingene. Tvister om hus finnes sjelden der, men en kan finne indirekte opplysninger om hus i mange slags saker. I vitneutsagn kan en finne detaljer om rom og innbo som ikke kommer fram i andre kilder. Å søke etter materiale om et bestemt hus i tingbøkene vil nok være som å lete etter “nåla i høystakken”, men en systematisk gjennomgang av tingbøker kan avdekke mye interessant bygningshistorisk materiale. I tingbøker på 1700- og 1800-tallet kan en også finne besiktigelser av hus og takster, f eks i forbindelse med brannforsikring eller opptak av lån.

Tingbøkene inngår i arkivene etter sorenskriverembetene. Statsarkivet i Trondheim har laget åstedsregister over sakene som gjelder fast eiendom til de eldste tingbøkene for landdistriktene. Disse er ordnet etter gårdsnavn. Her vil også takster være registrert. De eldste tingbøkene ligger på Digitalarkivet.

Folketellingen 1900 – husliste

Til folketellingen 1900 ble det ført separate huslister. Der framgår en del fakta om selve  huset som antall etasjer og rom, hva rommene ble brukt til, om det fantes kjøkken og wc, om alle rom var bebodde, om der fantes sidebygninger osv. Huslistene er ikke lagt ut på Digitalarkivet. De kan bestilles fram i original i Statsarkivet.

Boligundersøkelser

Boligundersøkelsen for Trondheim 1915-16

I Byarkivet finnes en boligundersøkelse for Trondheim fra 1915-16. Den ble gjennomført av Den Nordenfjeldske arkitektforening og Trondhjems tekniske forenings komite til undersøkelse av boligforholdene i Trondhjem. Man gikk fra hus til hus og noterte hvor mange rom som var i husene, hvilket yrke innehaveren av leiligheten hadde (personnavn nevnes ikke), hvor mange som bodde i huset og ikke minst i hvilken stand leiligheten var. Tekniske mangler som “dårlig luft”, “mørkt” og merknader om ulovlig innlagt gassledning osv. kan man finne der. Arkivet består av 2 protokoller. (Trondhjems Magistrat: Boligundersøkelsen 1915 – 1916 (u. løpenr.), arkivadresse i061-2-11, Byarkivet).

Sverre Pedersens boligundersøkelser 1940-50-tallet

I Sverre Pedersens arkiv i Universitetsbiblioteket finnes en boligundersøkelse for Trondheim, utført på 1940-50-tallet, som gir utførlige tekniske og sosiale reportasjer om boligsituasjonen i byen etter krigen. Den inneholder også en tilsvarende undersøkelse for Verdal.  Ettersom undersøkelsen inneholder en del sosiale noteringer om enkeltindivider, er den klausulert i 60 år. Rene faktaopplysninger om bygningen kan imidlertid leveres ut. Arkivreferanse: Sverre Pedersen MS-SP-541:16.

Share →