• Kilde: Flickr, Trondheim byarkiv

Embetsboliger

Fra 1600-tallet og langt ut på 1800-tallet var det vanlig at embetsmenn hadde bolig i tilknytning til sitt kontor. Boligen var en del av lønnen, og embetsmannen hadde ansvar for vedlikeholdet. Boligen ble jevnlig inspisert av arbeidsgiveren og teknisk kyndige personer. Man kan derfor finne ganske mye kildemateriale om embetsboliger.

Amtmannen/fylkesmannen hadde overoppsyn med embetsgårdene. Man kan derfor finne synsforretninger og andre opplysninger om for eks. fogde- og sorenskrivergårder i amtmanns- / fylkesmannsarkivene. Man vil naturligvis også finne opplysninger om amtmannens / fylkesmannens egen embetsgård her. Statsarkivet.

Prestegårder

I sokneprestarkivene vil man kunne finne opplysninger om prestegården, noen ganger også om kapellangård og klokkergård, og om andre gårder som lå til presteembetet. De fleste prestearkiver inneholder en rekke syns- og takstforretninger som beskriver husene på prestegården og deres tilstand. Disse kan enkelte steder gå tilbake til 1700-tallet. Man kan ellers finne korrespondanse og regnskap i forbindelse med vedlikeholdet. I forbindelse med nybygg og større endringer, vil man ofte også finne tegninger.

Ordningen med lokale prestegårdstilsyn og en synsstyrer for et eller flere prosti, opphørte fra 1999, og arkivene etter Prestegårdstilsynet blir etter hvert avlevert til Statsarkivet. Arkivene dekker i hovedsak tidsrommet 1925-1999 og inneholder synsforretninger, korrespondanse og noe regnskap i forbindelse med vedlikehold, nybygg og ombygging, ofte med vedlagte kart og tegninger.

Kirker

Bygging og reparasjon av kirker ble som regel startet på kommunalt initiativ. Deretter ble byggesaken behandlet av Stiftsdireksjonen, og derfra gikk den til Kirkedepartementet, som fattet beslutning.

Arkivmateriale som korrespondanse, tegninger, saksdokumenter osv. kan derfor finnes framfor alt i kommunestyrearkiv, kirkevergearkiv (IKA, Byarkivet), og i departementets arkiv. Tegninger ligger normalt i Kirkevergens arkiv, man skal være klar over at det ofte ble benyttet standardtegninger når det gjelder kirker.  I departementsarkivene i Riksarkivet finner man ofte den mest samlede dokumentasjonen (dog ikke tegninger). Stiftsdireksjonen var et mellomledd i byggeprosessen og har som regel ikke materiale bevart annet enn det som finnes nedtegnet i journaler og kopibøker.

I prestearkivene/prostearkivene kan man finne tegninger av kirkens interiør.

Share →