• Foto: Benedikte Skarvik

Det kan være mulig å spore eierne til en gård helt tilbake til 1500-tallet. Fra 1600-tallet finnes et utførlig kildemateriale bevart.

Det er bevart lister over gårdeiere tilbake til 1500-tallet i lensregnskapene. Opplysninger om gårdeiere finnes deretter i amts- og fogderegnskap, som er fortsettelsen på lensregnskapene. Fra 1600-tallet finnes et utførlig kildemateriale som kan fortelle om gårdshistorie og gårdeiere; nemlig panteregister/pantebøker,  matrikler og fogdens matrikkelkassabøker.

Lens-, amts-, og fogderegnskap

Lensregnskapene er en av våre eldste kilder som forteller om gårdeiere i Norge. Lensregnskapene begynner ved slutten av 1500-tallet og går frem til ca. 1660. Fra og med 1610 finnes det årlige regnskap, før den tid kun spredt materiale. Lensregnskapene ble sendt inn fra fogden til Rentekammeret. Originalen ligger i Riksarkivet men lensregnskapene før 1570 er trykt i seriene “Norske regnskaber og Jordebøker fra det 16de Aarhundrede” og “Norske lensregnskapsbøker”. Statsarkivet har også en kopi av alle lensregnskaper for Trondhjems len på mikrokort, og disse står på Arkivsenterets mikrofilmlesesal.  Amtsregnskapene er fortsettelsen på lensregnskapene. I Statsarkivet finnes amtsregnskaper på mikrokort for perioden 1662-1686. Originalene ligger i Riksarkivet.

Fogderegnskapene ligger i Riksarkivet. I Statsarkivet kan det finnes enkelte avskrifter eller vedlegg i amtmannsarkivene.

Panteregistre/pantebøker

Panteregistrene og pantebøkene gir informasjon om hvilke dokumenter som er tinglyst på en gård. Her får man blant annet informasjon om kjøp og salg, og derved kan vi få opplyst hvem som har vært eiere og brukere av selvstendige gårder og gårdsbruk. Panteregistrene begynner på slutten av 1600-tallet og går fram til ca. 1936. I panteregistrene har hvert gård et eget oppslag. Panteregistrene og pantebøkene er derfor utmerkede kilder for den som forsker på en gårds historie.

I tinglyste skjøter framgår hvem som har kjøpt en gård, og i tinglyste bygselsedler (festekontrakter)kan man finne navnet på brukere av gården. Husmannskontrakter ble ikke alltid tinglyst. Men om de ble det, skjedde det på den gården som plassen tilhørte. Føderådskontrakter eller kårkontrakter kan være tinglyst fra slutten av 1600-tallet og fremover. Panteregistrene og pantebøkene inngår i sorenskriverarkivene i Statsarkivet. Les mer om pantebøker/panteregistre her.

Matrikler

Matrikler er oversikter over eiendommer og skyld. Matriklene ble laget for å regne ut gårdenes verdi, slik at man kunne beregne hvor stor skatt hver enkelt gård skulle betale. I matriklene finner man opplysninger om eier og matrikkelnummer som var gårdens ”adresse”. Les mer om matrikler og matrikkelforarbeider i Arkivsenteret her!

Fogdens matrikkelkassabøker

Fogden førte matrikkelkassabøker fra og med 1700-tallet fram til ca. 1900 i forbindelse med skatteinnkrevingen. Kassabøkene har et oppslag for hver gård. Her finner man opplysninger om den skatt som skulle kreves inn. Her finner man også -gårdens navn -matrikkelnummer -eier og bruker -skyld -skatter og avgifter m.m. -opplysninger om hva som er betalt

Det skulle lages en ny bok for hvert år, men mange fogder benyttet samme bok i flere år.

Boken skulle sendes inn til Rentekammeret hvert år for ettersyn og kontroll, og den ble ikke alltid returnert til fogden. Den er da å finne i Rentekammerets arkiv i Riksarkivet i en serie kalt amtsregnskap 1660- ca. 1700. Deretter kalles den fogderegnskap.

I fogdenes arkiv i Statsarkivet finnes matrikkelkassabøker fra Sunnmøre fra 1774, Romsdal 1800, Nordmøre 1761, Fosen 1738, Orkdal og Gauldal 1797, Strinda og Selbu 1810, Stjør- og Verdal 1735, Namdal 1804, Helgeland 1837, Salten 1745, Lofoten og Vesterålen 1815. De som mangler her kan altså søkes i Riksarkivet.

Matrikkelkassabok

Matrikkelkassabok

På dette oppslaget ser vi at gården Vatne ikke har fått påført matrikkelnummer. Det er fordi at gården ligger i en allmenning og ennå ikke har blitt matrikluert.

Share →