• Foto: Benedikte Skarvik

Matrikler (eller jordebøker) er oversikter over eiendommer og skyld. Matriklene ble laget for å regne ut gårdenes verdi, slik at man kunne beregne hvor stor skatt hver enkelt gård skulle betale. I matriklene finner man opplysninger om eier og matrikkelnummer som var gårdens ”adresse”.  I matrikuleringsforarbeidene ble gårdene vurdert slik at man der kan finne opplysninger om utsæd, buskap, fiskerett, kverner osv. Men her finnes ikke grensebeskrivelser.

Det ble utarbeidet landsomfattende matrikler for landdistriktene i 1660-årene 1721-23 1818-38  1863-1886

Hoveddelen av arkivene fra matrikuleringsarbeidet er i Riksarkivet. Noe materiale fra det lokale matrikuleringsarbeidet ligger i Statsarkivene i fogdearkivene. I tillegg har statsarkivene ofte kopier og mikrofilm av de landsomfattende matriklene.  I Arkivsenteret finner man følgende matrikler og matrikuleringsforarbeid:

Trykte og filmede matrikler

I Arkivsenteret finnes følgende matrikler  for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.

1661  (mikrokort) med innbundet gårdsnavnsregister (står på lesesalsekspedisjonen)

1665  (mikrokort)  – ” –

1723 (mikrokort)  – ” –

1838 trykt

1854 trykt (bare Nord-Trøndelag)

1886 trykt

1888 trykt (bare Trondhjems amt og Nordlands amt)

1907

Dessuten ligger matrikkelutkastet fra 1950 på Internett.

Matrikler i fogdearkivene

Fogden krevde inn skatt på grunnlag av den skyld som var oppført i matrikkelen. Fogden førte derfor matrikkelprotokoller som gikk over flere år og som han oppdaterte. Når regnskapet ble sendt inn til Rentekammeret for revisjon sendte fogden med en utskrift av matrikkelen for innkrevingsåret. Den komplette serie med matrikler ligger derfor i Riksarkivet. I statsarkivet finnes en del gjenparter som ble igjen i fogdens arkiv. I Statsarkivet begynner seriene med matrikkelprotokoller rundt 1665. De er satt i en egen samling (se katalogen over gamle folketellinger, matrikler etc.).

NB! Fogdens matrikler er ikke alltid oppdatert når det gjelder eiere og brukere. Det kunne ta noen år før fogden fikk opplysning om eierskifte.

Matrikkelforarbeid

Matrikkelforarbeid kan inneholde opplysninger om gårders navn, matrikkel- og løpenummer, eiere og brukere, beskrivelse av eiendommene og forslag til skyld. Normalt ligger dette materialet i Riksarkivet, men det kan finnes noe materiale i Statsarkivet, (av og til kopier), og for 1860-årene i kommunale arkiv. I Arkivsenteret finnes:

– Matrikuleringsarbeid i 1720-årene (fra 1723 og noen eldre bøker). Mikrokort (originalen i Rikarkivet)

– Rentekammerets jordavgift 1802. Mikrofilm (originalen i Riksarkivet)

– Forarbeid til 1838-matrikkelen (hovedsakelig 1819-20). Stiftamtmannens arkiv Statsarkivet og Riksarkivet. – Matrikkelforarbeid i 1860-årene. Ligger ofte i Herredkommisjonenes arkiv i kommunearkivene under arkivkode 131 (IKA). Her finner man forhandlingprotokoller, herredsbeskrivelser og korrespondanse.  Dette materialet sal ellers finnes komplett i Riksarkivet.

Fogdens matrikkelkassabøker

Fogden førte fra og med 1700-tallet til ca. 1900 matrikkelkassabøker, som dokumenterte skatteinnkrevingen. Disse er en utmerket kilde for den som skal skrive gårdshistorie. Les mer om matrikkelkassabøkene her.

Matrikkelnummer

Matrikkelnummer ble tatt i bruk ca. 1700 for å identifisere eiendommene. De ble erstattet i 1886 med gårdsnummer. Les mer om matrikkelnummer her!

Share →