• Fra E C Dahls fødestiftelses arkiv, PA 223, Statsarkivet i Trondheim

Kirkebok/klokkerbok

Fødselsdato, dåpsdato, foreldre, faddere m.m. er innført i kirkeboken av presten og i klokkerboken av klokkeren. Kirkebøkene og klokkerbøkene avleveres til Statsarkivet. Kirkebøkene avleveres når siste innførsel er 80 år gammel og klokkerbøkene når de er utskrevne.

De fleste kirkebøker og klokkerbøker eldre enn 1930 blir lagt ut på Digitalarkivet. Kirkebøker og klokkerbøker som er nyere enn 1930 er sperret for innsyn i 100 år på grunn av adopsjonsloven som trådte i kraft det året.

Statsarkivet utsteder dåpsattester med kirkeboken som grunnlag. Vi utsteder ikke dåpsattester på grunnlag av klokkerbøker. Om du ønsker en dåpsattest, må du sende en skriftlig forespørsel til Statsarkivet i Trondheim. Attesten koster 10 kr + 25 kr i ekspedisjonsgebyr. Husk at vi som regel ikke har kirkebøker som er nyere enn ca. 1910, de finnes på prestekontoret.

Fødselsattest får du på Folkeregisteret (Skatteetaten). Statsarkivet kan også levere et uttrekk fra prestens fødselsregister – se nedenfor.

Fødselsregistre

Sognepresten førte fra 1916 til 1982 et ikke-kirkelig fødselsregister, som er avlevert til Statsarkivet. Her finnes flere opplysninger enn i kirkebøkene, for eksempel fødested for foreldrene, noen ganger vigselsår og antall barn fra før. Her kan det også finnes opplysninger om tyske fedres feltpostnummer. Det kan være til nytte når man vil søke videre etter en tysk far i tyske arkiver eller i Lebensbornarkivet i Riksarkivet. Medlemmer av andre trossamfunn er også innført i fødselsregistrene. Fødselsregistre som er nyere enn 1930 er sperret for innsyn i 100 år ettersom de kan inneholde opplysninger om adopsjon.

Statsarkivet kan levere utskrift av fødselsregisteret (attest) for innførsler som gjelder deg selv.  Du må søke skriftlig om det, og prisen er 10 kr + 25 kr i ekspedisjonsgebyr.

Jordmorprotokoller

Jordmødrene førte fødselsprotokoller, eller dagbøker over anmeldte fødsler. Fra 1900 er de standardiserte og inneholder navn på moren, om hun er gift eller ikke, førstegangsfødende eller hvilket nummer i rekken fødselen er, type fødsel, tilstand etter fødsel (mor og barn), barnets kjønn og helsetilstand, men barnets navn er ikke oppgitt i disse protokollene. Fødslene er ført inn etter dato, unntaksvis har jordmor notert fødselstidspunktet mer nøyaktig. Dersom jordmoren betjente flere herreder, skulle hun føre en protokoll for hvert herred. Jordmødrene har ikke hatt avleveringsplikt for sine protokoller, men mange av dem er likevel bevart både i Statsarkivet eller i de kommunale arkivene (IKA, Byarkivet). De inngår enten i distriktslegens-/helserådets arkiv eller ligger som egne arkivskapere.

I Trondheim med omegn var en rekke jordmødre virksomme. Deres arkiver er avlevert til Byarkivet. Se egen liste over arkiv etter fødeklinikker og jordmødre i Trondheim.

Fødselsmeldinger

fødselsmelding_jordmor_helseråd_anonymJordmødrene skulle gi melding om levende fødte til Sunnhetskommisjonen/Helserådet innen åtte dager etter fødsel. Dødfødte eller døde innen 24 timer skulle meldes til Sognepresten, som en gang i måneden skulle sende slike meldinger til Sunnhetskommisjonen. Alle disse meldingene skulle gis på ferdigtrykte skjema innen 24 timer.

Slike fødselsmeldinger finnes hos IKA, Statsarkivet og i Byarkivet. Fødselsmeldingene er arkivert kronologisk i Sunnhetskommisjonens eller Helserådets arkiv.

Fødselsmeldinger for barn født utenfor ekteskap og barn av tyske fedre finnes hos bidragsfogden hos kommunene.

Fødeklinikker

Private og kommunale fødehjem/-klinikker ble opprettet fra og med 1800-tallet. De skapte egne arkiv med innskrivningsbøker og fødselsjournaler. Der kan det bl.a. finnes opplysninger om hvilket klokkeslett barnet ble født.

I Arkivsenteret oppbevarer vi bare arkivet etter én fødselsklinikk, og det er EC.Dahls stiftelse.

  • Inn-og utskrivningsjournaler 1908-. hos Byarkivet.
  • Det administrative arkivet og fødselsregistre hos Statsarkivet.
  • Fødselsjournaler samt fødselsregistre befinner seg hos St. Olavs Hospital
    (Merk at fødselsregistre finnes både hos St. Olavs og Statsarkivet). 

Kirkebøkene fra EC Dahls stiftelse finnes på Domkirkens menighetskontor.

Barn fra andre trossamfunn

Nyfødte barn som tilhørte andre trossamfunn skulle også føres inn i statskirkens kirkebøker fram til 1969. Men det skjedde ikke alltid. De som tilhørte det mosaiske trossamfunnet er for eksempel sjelden innført i statskirkens protokoller. Dissentermenighetene førte egne bøker. Det skulle sendes årlig melding om fødsler i andre trossamfunn til Amtmannen og Magistraten mellom 1846 og 1891. Amtmannens arkiver er avlevert til Statsarkivet, men der ligger det bare sporadisk slike lister.  Magistratsarkivene i IKA og Byarkivet inneholder ingen slike fødselsmeldinger. Statsarkivene skal motta dissentermenighetenes protokoller når de er utskrevne, men Statsarkivet i Trondheim har bare mottatt noen få slike. Barn av personer som tilhørte andre trossamfunn er dog alltid innført i fødselsregistrene – se over.

Historikk – jordmødre

Jordmødre har vært omtalt i lovtekster siden 1600-tallet. I 1810 ble landet inndelt i jordmordistrikter. I hvert distrikt skulle det ansettes en kyndig jordmor. Fogd og Magistrat førte tilsyn med dem, og embetslegen hadde overoppsynet. I byer som hadde fødselsklinikk behøvde man ikke tilsette jordmor. Ved lov av 19.12.1898 ble jordmødrene nærmest å betrakte som kommunale funksjonærer. Ordføreren i Sunnhetskommisjonen/Helserådet skulle føre tilsyn med dem

Share →