Politi og lensmannsarkiv

Mange spør etter dokumentasjon på politi- og rettssaker som de har vært involvert i, enten som etterforsket, offer, vitne eller anmelder. For å finne en slik sak må man vite hvilket politi/lensmannskontor eller domstol som hadde hånd om saken. Man må også vite årstall for hendelsen.

Generelle registre

Dersom du ikke vet eksakt når eller hvor en straffesak fant sted og ble behandlet finnes det noen sentrale registre å slå opp i. Disse omfatter imidlertid bare straffesaker – ikke forseelser:

Polititidende
For perioden 1886-1976 finnes det i Statsarkivet et trykt register over alle dømte, etterlyste og frigitte personer i Norge – Polititidende. Bøkene er sperret for innsyn i 80 år, men statsarkivets personale kan bruke det i saksbehandlingen.

Statsadvokaten har register (justisprotokoller) over alle som har fått sin straffesak prøvet for retten fra og med 1889.  Justisprotkollene dekker store distrikter (ett eller flere fylker) og har navneregister. Her kan det være lurt å søke om man ikke vet hvor og når noen ble dømt. I Statsarkivet finnes Statsadvokatens  justisprotokoller for Trøndelag til 1975 og for Møre og Romsdal og til 1971. Statsadvokaten i Nordlands arkiv før 1945 gikk tapt i krigen. Før 1889 førte amtmannen slike oversikter – «kriminalfortegnelser». Disse finner du også i Statsarkivet.

Hvordan startet en sak?

Alle politi- og rettssaker startet som en innførsel i politiets eller lensmannens vaktjournal, som er en dagbok over politiets arbeid. Her registreres besøk på stasjonen, telefoner, utrykninger osv. Vaktjournalen er ført kronologisk uten register. Dersom lensmannen eller politiet bestemte seg for å etterforske en sak videre, ble det gjort en anmeldelse, og dette er avmerket i vaktjournalen. Lensmannen sendte sin anmeldelse videre til politiet.

Anmeldelsen ble hos politiet ført inn i en anmeldelsesprotokoll.  Ofte ble det ført separate anmeldelsesprotokoller for forseelser – forseelsesprotokoller. Anmeldelsesprotokollene er ført kronologisk og skulle ha separate register, men iblant mangler registre i de avleveringene vi har fått inn. I Anmeldelsesprotokollen/forseelsesprotokollen er det anført hva som skjedde med saken – all korrespondanse er registrert – her står om saken gikk for retten i så fall hvor og når. Det står også hva som ble gjort med sakens dokumenter.

Obs! I lensmannsarkivene kan det finnes egne kopibøker for rapporter i etterforskningssaker samt registre over etterforskningssaker. Men lensmannsarkivene har ofte ikke hatt gode arkivrutiner og er dårlig bevart. Det materialet som er sendt inn til Statsarkivet er ofte mangelfullt.

Forseelser – mindre alvorlige lovbrudd

Mindre alvorlige lovbrudd ble kalt forseelsessaker. Det kunne være trafikkforseelse, ordensforstyrrelse, mindre tyveri, mindre skade osv. Disse sakene ble avgjort hos politiet, og dessverre er de i dag vanskelige å dokumentere. Dersom det finnes register til anmeldelsesprotokoller og forseelsesprotokoller kan man se hvilke forseelser enkeltpersoner har vært anmeldt for. Men om register mangler må man vite når anmeldelsen skjedde for å finne opplysninger i saken. Selve saksdokumentene i forseelsessaker er ikke bevart. De skal kasseres  i henhold til et kassasjonsvedtak utferdiget av Riksarkivaren. Kun noen prøver av forseelsessakene spares som eksempler. I 1997 ble det bestemt at forseelsessaker med personskader skulle bevares.

Trafikulykker. Trafikkulykker blir behandlet som forseelsessaker. Bare dersom en trafikkulykke medførte dødsfall eller alvorlig personskade skal saken bevares. Da ligger de ofte som egne serier i politiarkivene. OBS! Det kan finnes opplysninger om trafikkulykker i Vegvesenets arkiv!

Politiet skulle også føre en serie bøte- og konverteringsprotokoll (omsetningsprotokoll) med oversikt over saksgangen i forseelsessakene og hvilke bøter som er betalt, med navneregister. Bare et fåtall slike er avlevert til statsarkivet. (for eks. for Trondheim). Kanskje har resten blitt kassert ? Noen ganger finner man slike protokoller i lensmannsarkivene, til tross for at lensmannen ikke var pålagt å føre slike protokoller. Til disse seriene skal det finnes saksmapper merket ”forelegg” eller ”bøter”. Men de er altså sjelden bevart.

Forbrytelser

Forbrytelser (dvs. større straffesaker) ble ført videre til domstolen. Disse sakene er hos politiet registrert i Justisprotokoller ofte kalt domsprotokoller.  De er kronologisk satt opp og hver sak har en egen side der alt som har skjedd i saken er notert. Det er som regel navneregister til protokollene, (men i noen tilfeller mangler register).  Her står også når bøter er krevd inn og betalt og hvilket arkivnummer selve saksdokumentene er arkivert på. Lensmennene har ofte ført sine egne justisprotokoller. Det skulle føres saklister over forbrytelsessakene.

Politiet førte også protokoller for fullbyrdelse av dommer (1923-67). Her kan man se ved hvilken domstol en sak ble tatt opp, innhold i dommen m.m.

Hvor er mappen?

Forseelsessaker er som nevnt over ikke bevart for tiden etter 1950. Bare prøver spares.  Når det står ”arkivert” i anmeldelsesjournalen, viser det til seriene  ”forseelsessaker” eller  ”henlagte saker” som altså skal kasseres.

Straffesaker derimot bevares. Når straffesakene var ferdig behandlet ved retten, skulle saksdokumentene/mappen returneres politiet for arkivering (det gjelder for tiden etter 1890 – før det ble saksdokumentene arkivert ved domstolen). Dersom fengselsstraff ble idømt ble saksdokumentene sendt til fengslet, men etter 1898 skulle også fengslene sende sine saksdokumenter til politiet for arkivering. Landsfengslene beholdt imidlertid sine saksdokumenter helt frem til 1968.

Saker kunne bli anket til Lagmansrett og Høyeste rett. Også da ble saksdokumentene arkivert ved politiet/fengslet.

Enkelte type saker hadde egen påtalemyndighet og er derfor arkivert andre steder. Det gjelder: Brannsaker – i Norges Brannkasse – (Riksarkivet) Sjørettssaker – Saker som er dømt etter sjøfartsloven (dette kan være sjømannssaker, sikkerhetssaker, forlis m.m. fra og med  1906) – Departementet med ansvar for sjøfartssaker/Sjøfartsdirektoratet (Riksarkivet). Selve sjøforklaringen kan ofte finnes i Herredsrettens arkiv, men altså ikke saksdokumentene. Militære straffesaker – Generaladvokaten (Riksarkivet) Overtredelser av loven om forsvarshemmeligheter av 1914 – Generalstabens etterretningskontor (Riksarkivet)

Hvordan får jeg innsyn i politiarkivene?

Politiarkivene inneholder personopplysninger som er sperret for innsyn i 60 eller 80 år (straffesaker i 80 år). Man kan søke om innsyn i arkivmateriale som omhandler en selv, eller der man selv er part  i saken. Søknaden må skje skriftlig til Statsarkivet, og kopi av legitimasjon må legges ved.

Historikk

På landsbygda var fogden politimyndighet. Han førte tilsvarende arkivserier som politiet, anmeldelsesprotokoller og justisprotokoller, samt lister over arrestanter. I en del fogdearkiv i Møre og Romsdal mangler justisprotokoller eller kriminalfortegnelser, som de også ble kalt. De kan da finnes i Romsdals amts arkiv. De inneholder opplysninger om forbrytelser, dom og straff. I fogdearkivene kan man også finne domsakter. Lensmennene var underlagt fogden fram til 1894 da de ble underlagt politimesteren. Fogdeembetet ble avskaffet rundt 1900.

Trondheim manglet politimester i periodene 1702-49. Da fungere Magistraten som politimyndighet. Magistratens arkiv for denne perioden ligger i Statsarkivet.

På 1700-tallet frem til 1800-tallets andre halvdel dømte politimesteren i Politikammerretten ved brudd på politivedtektene og en del andre mindre saker som konflikter, klager, løsgjengeri osv. 1845 ble domsmyndigheten redusert til å gjelde klage på håndverk og tvist om varer som byfolk hadde kjøpt i landdistriktet. Politikammerretten eksisterte imidlertid til 1890. Politikammerrettens arkiv for Trondheim inneholder domprotokoller, saklister og saker. (Statsarkivet).

Før polititidene – fra slutten av 1700-tallet til 1886 førte amtmennene kriminalfortegnelser over justissaker og offentlige politisaker som verserte i domstolene i amtet. (Statsarkivet)