• Kilde: Flickr, Trondheim byarkiv

Her følger en oversikt over admininstrasjonshistorie og hvor man kan finne opplysningerom veier i eldre tid – dvs. før 1964.

Landsbygda

Veimesterembetet + amtmann og fogd fram til 1824

Bygging og vedlikehold av bygdeveier ble lenge utført som plikatarbeid av bøndene.  Fogd og Lensmann hadde oppsyn med at pliktene ble utført. I 1665 ble to generalveimesterembeter opprettet i landet – et for det sønnafjeldske og ett for det nordenfjeldske. Disse fungerte dårlig og var i perioder nedlagt. I disse periodene hadde Fogd og Amtmann ansvar for vegenes vedlikehold. Fra 1685 skulle Amtmannen også ha tilsyn med veier og veibygging. Det resulterte i en noe uklar arbeids- og ansvarsfordeling mellom denne og Veimesterembetet.

I 1802 ble det Nordenfjeldske veimesterembete delt i to: et for Nordre trondhjems amt og et for Søndre Trondhjems og Romsdals amt. I 1809 ble det søndre delt opp i ett for Romsdal (med Sunnmøre) og ett for Søndre Trondhjems amt. Arkivene etter veimesterembetene i det nordenfjeldske distrikt ligger i Statsarkivet i Trondheim.

Amtmannsarkivene inneholder ikke noen separate serier for vegsaker i denne perioden. Vegsaker finnes i hovedjournalen og journalsakene.

I Fogdearkivene kan man finne egne serier eller pakker med vegsaker.

Fra 1824 – amtets vegvesen og Statens vegvesen

I 1824 kom en ny veglov. Den la ansvaret for byggingen av bygdeveier til Amtmannen. Anvaret for hovedveier bli tillagt regjeringen. Amtmannen kunne ansette en eller flere veginspektører, som i sin tur kunne ansette rodemestere til hjelp.

Nå utviklet det seg to vegvesen – ett i amtene og ett under regjeringen. Det siste ble kalt Statens vegvesen.

Arkivmateriale etter amtets vegvesen finnes to steder i statsarkivet: arkivene etter veginspektører og Rodemestere har blitt innlemmet i de senere Vegkontorenes arkiv, og i Amtenes arkiv finnes fra 1825 egne vegjournaler og vegkopibøker samt journalsaker. Journalsakene inneholder korrespondanse med sentralmyndigheter, veiinspektører, fogder, lensmenn osv.

Arkivmaterialet etter  “Statens vegvesen” ligger i departementsarkivene og Vegdirektoratets arkiv i Riksarkivet.

Byene,kjøpstedene og kommunene

Byer og kjøpsteder før 1837

Før kommunenes etablering i 1837 besluttet Amtmannen og magistrat  om bygging av bygdeveier. Kjøpstedene og byene hadde egne vegadministrasjoner (veginspektører) som var utsett av  Stiftamtmannen og Generalveimesteren. Vegadministrasjonene forsvant i 1837 da kommunens Stadsingeniør tok over det arbeidet. Politimesteren skulle administrere anlegg og vedlikehold av veiene.

Kommunene fra 1837

Fra 1837 skulle formannskap og kommunestyre fatte vedtak om anlegg av bygdeveier. Det var også kommunen som skulle vedlikeholde veiene. Politimesteren skulle ha tilsyn. Fra 1851 skulle formannskapene bevilge penger til å anlegge bygdeveier i distriktene. De hadde da mulighet å søke midler fra amtsvegkassen.

Arkivmaterialet fra de ulike kommunale og statlige organene (magistrat, amtmann, politi, lensmann) kan ofte være blandet sammen og ligge både i kommunearkivene og i statsarkivene.

Vegvesenet etter 1912

Statens vegvesen og amtets vegvesen slåes sammen 1912

Både amtets og statens vegvesen ble bygget ut kraftig ved andre halvdel av 1800-tallet – bl.a. ble vegingeniører ansatt begge steder. I 1912 ble amtets og statens vegvesen slått sammen. Styret for det nye vegvesenet ble lagt til det nyopprettede amtsvegstyret (senere fylkesvegstyret). Det bestod av amtmannen og to menn valgt av amtstinget. Her ble amtsingeniører (fra 1919 kalt overingeniør) ansatt gjennom departementet som skulle lede vegarbetet. Under amtsingeniøren arbeidet vegingeniører, og deres kontorer ble kalt vegkontorer. Arkivene etter dette nye vegvesenet ligger i Vegkontorenes arkiv i Statsarkivet.

Fylkesvegstyrets arkiv 1912-1964 ligger i Fylkesmennenes arkiv i Statsarkivet. Der er det skilt ut som egen serie – og lagt som en fortsettelse på de tidigere seriene med vegsaker (se over). Fra 1965 fortsetter dette arkivet i Fylkesutvalgets arkiv og fra 1979 ligger det i Fylkeskommunen. Her finner man konsesjon og løyver til transport- og rutetrafikk, regnskap, budsjett, tilsettinger, arbeidsplaner m.v.

Lensmannen/politi hadde fortsatt kontroll med vegene, men på 1900-tallet ble denne funksjonen ofte tillagt herredsingeniører. Lensmannen kunne lenge være kasserer for kommunale veianlegg.

1963 – Vegkontorene opprettes i hvert fylke

Dagens vegkontorer – ett i hvert fylke – ble opprettet i 1963 etter at det hadde kommet en ny veglov. Vegkontorene ble ledet av en vegsjef i  hvert fylke, som ble tilsatt av kongen. Under vegkontorene ble det opprettet trafikkstasjoner som hadde hånd om førerkort og bilkontroll.  Vegkontorene og trafikkstasjonene har avlevert sine arkiv til statsarkivet fram til 1994.

Arkivene er ordnet litt forskjellig, men er godt registrert i kataloger.  De nyeste katalogene, som stort sett omfatter mateirale fra 1963 – 1994 finnes i elektronisk form. Vi anbefaler at man søker i de elektroniske katalogene først – der kan man søke på enkelte veistrekninger osv. Katalogene vil snart være tigjengleige på Internett på Felleskatalogen.

Vegkontorenes arkiv inneholder dokumentasjon både om riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier.

Vegdirektoratet

Vegkontorene sorterte under Vegdirektoratet. I direkoratets arkiv ligger også en del arkivmateriale om lokale veianlegg. Arkivmateriale om veganlegg i Vegdirektoratet og i ytre etat utfyller hverandre da de enkelte forvaltningsnivåene har hatt ulike oppgaver og roller innen anleggsvirksomhet. Vegdirektoratet har en styrende og rådgivende rolle overfor vegkontorene, som innebærer at direktoratets arkiv hovedsakelig inneholder oversiktsmateriale og overordnet dokumentasjon om retningslinjer for anleggsvirksomheten, tildeling av budsjettmidler, godkjenning av anbud og kostnadsoverslag, mv. Vegkontorene har derimot arkivmateriale som dokumenterer gjennomføringen og utførelsen av de enkelte veganlegg

Kommunene etter 1964

Fra 1964 gikk byene inn i fylkeskommunene og ble i vegspørsmål underlagt fylkesveisjefene. Men bykommunene hadde fortsatt ansvar for administrasjonen av kommuneveier og gater.

 

Share →