Barnevern og fosterhjem

Det kommunale barnevernet

Etter 1953

Barnevernet ble opprettet i 1953 i hver kommune. Det kunne overta omsorgen for barn og plassere det hos fosterforeldre eller i godkjent barnehjem. Barn over 15 år skulle få skolegang eller yrkesopplæring. Barn med spesielle behov skulle plasseres i spesialskole.

I barnvernets arkiv finnes

• møtebøker
• korrespondanse og register over barn i barnevernets varetekt
• barnevernmapper (er i noen tilfeller registrert på morens navn)

I barnevernsmappen skal det finnes opplysninger om:

• Navn – adresse – fødselsnummer
• Opplysninger om foreldre/foresatte
• Vurderinger
• Opplysninger om livssyn,etnisk eller språklig bakgrun
• Misbruk av rusmiddel
• Sykdom og helseforhold
• Disiplinære forhold
• Spesialpedagogiske tiltak – eks. individuelle opplæringsplaner og lignende
• Godkjent referat fra møte med foresatte som inneholder opplysninger om disse saksforholdene

Barnevernmappene skal avleveres til Byarkivet og IKA 10 år etter at de har gått ut av bruk, men ikke alle er avlevert.

Sosialstyret

Fra 1964 skulle sosialstyret samordne det sosiale arbeidet i kommunen. Sosialstyret er et kommunalt organ, og en representant fra sosialstyret satt i barnevernsnemnden. Dersom barnevernssaker også omfattet saksområdet under sosialstyret, skulle sakene behandles og avgjøres av sosialstyret. I noen kommuner tok sosialstyret helt over ansvaret for barnevernsakene. Man kan derfor finne opplysninger om barnevernssaker både i barnevernets og i sosialstyrets arkiv. (IKA Trøndelag, Byarkivet)

Enkelte barnevernsaker ble behandlet i eller anket til Sosialdepartementet. Disse sakene ligger i Sosialdepartementets arkiv som delvis er avlevert til Riksarkivet i Oslo.

Fylkesbarnevernet

Den kommunale barnevernsnemnda/sosialstyret hadde førstelinjetjenesten i barnevernet. Det vil si at det var det kommunale barnevernet som vedtok at tiltak måtte iverksettes. Fylkesbarnevernet hadde andrelinjetjenesten.

Fylkesbarnevernet hadde to hovedarbeidsoppgaver:

• fremskaffe fosterhjem
• og å etablere og drive barnevernsinstitusjoner.

Personopplysninger i fosterhjemssaker finnes derfor i fylkeskommunale arkiv. Arkivene etter det gamle Fylkesbarnevernet i Sør-Trøndelag oppbevares ved Arkivsenteret. Her finnes det mapper på fosterbarn født ca 1975 og framover. (IKA Trøndelag)

Fylkesbarnevernet gjennomførte også tiltak overfor barn og familie. Multisystemisk terapi er et tidsbegrenset og intensivt familiebasert program. Målgruppen er ungdom mellom 12 og 17 år med store atferdsvansker som rus, kriminalitet og skulking.

I arkivene etter det nedlagte Fylkesbarnevernet i Sør-Trøndelag finnes mapper på barn som har gjennomført MST i fylket. (IKA Trøndelag)

I Trondheim hadde kommunen andrelinjetjenesten – ikke Fylkesbarnevernet. Det innebærer at personopplysninger i fosterhjemssaker i Trondheim finnes i Trondheim kommunes arkiver. (Byarkivet)

Fylkesbarnevernet i Sør-Trøndelag ble nedlagt i 2005. Ansvaret for fosterbarn og fosterhjem ble overført til Bufetat, som er statlig.

Barnevern før 1953

Forgjengeren til det kommunale  barnevernet var Vergerådet.

Vergerådsloven av 1896 bestemte at barn som ikke var fylt 16 år kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnhjem, skolehjem, tvangsskole eller lignende institusjoner, også mot foreldrenes vilje. Dette ble gjort dersom barnet var forsømt av foreldrene, om foreldrene ikke klarte å ta hånd om det eller om barnet hadde begått straffbar handling.

Det ble opprettet et vergeråd i hver kommune for å administrere dette. Det kunne også administreres av forsorgsvesenets kontor – det skjedde for eks. i Trondheim.  Politiet og fattigvesenets tjenestemenn hjalp  til med å håndheve vedtakene som rådet gjorde.

I arkivene etter vergerådene finner man møtebøker, korrespondanse og register over barn i rådets varetekt. Man kan også av og til finne tilsynsprotokoller som gir opplysninger om barn som var under vergerådets tilsyn, og protokoller over barn som var anbrakt i pleiehjem eller barnehjem. For Trondheim kommune finnes vergerådsmapper fra tidlig på 1940-tallet og framover. Vergerådets arkiv oppbevares normalt i kommunearkivene (IKA Trøndelag eller Trondheim byarkiv).

Presten og sorenskriveren var medlemmer i vergerådet. Det hender derfor at man finner vergerådsprotokoller og vergerådssaker i sorenskriverarkiv og prestearkiv i Statsarkivet!

Historikk

Frem til 1892 kunne barn, mot betaling, settes bort som pleiebarn eller fosterbarn på privat initiativ, uten at det ble rapportert til noen myndighet.

I folketellingen 1865 finner man mange barn med benevnelser som:

• lægdebarn
• fattigbarn
• fosterbarn
• betalingsbarn
• føderådsbarn
• fattigpleiebarn osv.

Det kan finnes oversikter over slike barn i Sunnhetskommisjonens/Helserådets/Distriktslegens arkiv fra midten av 1800-tallet. Det var først i 1892 at Sunnhetskommisjonen ble pålagt å føre tilsyn med disse barna.

Sunnhetskommisjonen er forgjengeren til Helserådet. Helserådet og Distriktslegen hadde ofte felles arkiv. Distriktslegen var ordfører i Helserådet – derfor er arkivene ofte blandet sammen. Arkivene etter Distriktslegen/Helserådet ligger enten i IKA Trøndelag eller Statsarkivet i Trondheim. Helserådet for Trondheim ligger i Trondheim byarkiv.