• Foto: Benedikte Skarvik

Skiftemateriale gir opplysninger om arvinger og om eiendeler og formue etter den avdøde, samt hvordan arven ble fordelt. Skiftemateriale er mye etterspurt både av personer som behøver opplysninger av rettslige hensyn og av slektsforskere og lokalhistorikere.

Arveskifte ble registrert av Sorenskriveren/Byfogden. Arkivene avleveres til Statsarkivet når de er 25-30 år  gamle. Skifteprotokoller og skirtereigstre fram til ca. 1850  er nå lagt ut på Digitalarkivet.

Historikk

På 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet hadde noen yrkesgrupper egen skifteforvaltning: Det gjaldt geistlige (også klokkere og lærere), militære og de ansatte ved bergverkene. De rikeste kunne også falle utenfor offentlig skifteordning. Også etter disse gruppene finnes det  skiftemateriale i statsarkivet. På 1800-tallet ble det holdt skifte i 15-20 % av dødsfallene. Senere bare i 2-3% av dødsfallene.

Hvordan finner man frem til skiftet?

For å finne et offentlig skifte gjør du slik:

Om du vet dødsdato:

Se i dødsanmeldelsen hos Sorenskriveren/Byfogden – der står avmerket om det ble holdt offentlig skifte, privat skifte, om gjenlevende ektefelle satt i uskiftet bo eller om det ikke var noe å skifte.  Dersom skifte ble holdt er skiftenummeret ofte oppgitt her. (Les mer om dødsfallsanmeldelser her).Da kan du gå direkte til serien ”sluttede boer” eller til skifteslutnings-/utlodningsprotokollen (se mer nedenfor).

Om du ikke vet dødsdato:

Søk i enten dødsfallsprotokoller eller i register til skifteprotokollene/skifteutlodningsprotokollene. Registrene er ført årsvis og kan være eget bind, eller så sitter de i selve skifteprotokollen. Du kan også søke i skiftelisten. Her oppgis skiftenummer og dato slik at du kan gå videre til skifteslutningsprotokollen og selve mappen  ”sluttede boer”.

For 1700-tallet:

Se i skifteregisteret på kort, som er sortert på gårdsnavn. Her finner du henvisning til skifteprotokollen, samt et sammendrag over boets formue og gjeld og navn på den døde og arvingene. Kortregisteret er finansiert av Landslaget for by- og bygdehistorie og er tilgjengelig på Arkivsenterets lesesal. Det finnes ofte årsvise personnavneregister til skifteprotokollene. Tips! Dersom skifteprotokoller mangler kan det finnes opplysninger i Amtmannens skiftedesignasjoner (hovedsakelig 1700-tall). Statsarkivet.

Skifteprotokoller

Frem til midten av 1800-tallet ble det ført en skifteprotokoll. Men fra andre halvdel av 1800-tallet ble det ført tre protokoller: – skifteregistreringsprotokollen (registrering av boet) – skifteforhandlingsprotokokollen (referat fra møtene i skifteretten) – slutnings- eller utlodningsprotokollen (arvefordelingen)

På landet ble det vanlig at lensmannen foretok selve registreringen av boet. Det ble gjort på løse ark, som ble sendt inn til skifteretten. Disse ble ikke alltid ført inn i skifteprotokollen. Det ble derfor bestemt (1845) at det skulle føres egne registreringsprotokoller. Disse ligger i lensmannsarkivene i Statsarkivet, men kan noen gang være sendt inn til skifteretten (Statsarkivet).

For å få vite hvem som arvet hva er det altså skifteslutnings- eller skifteutlodningsprotokollen som skal brukes.

Skiftemapper

Skiftemapper er bevart fra og med slutten av 1700-tallet. De kan inneholde testamenter, brev, oversikter over slektninger m.m. – slikt som ikke er innført i skifteprotokollene. Det er kassasjonsregler for skiftemapper, men det meste av inholdet skal likevel bevares. Statsarkivet.

Hvordan finner man en skiftemappe?

Fra slutten av 1800-tallet ble skiftene ofte nummerert etter slutningdato. Senere ble de nummerert etter åpningsdato. Begge skiftenumrene skulle noteres i skiftelistene. Mappene ble som regel arkivert på slutningsnummeret i en serie  ”sluttede boer”.

Uskifte

Uskifte betyr at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. Fra 1927 ble uskiftebevillinger utferdiget av skifteretten, men disse er ikke bevart i arkivet. Som bevis på uskifte kan statsarkivet isteden levere kopi av dødsfallsanmeldelsen, der det framgår om ektefelle sitter i uskiftet bo.

Historikk

Fra 1799 ble det slik at man kunne sitte i uskiftet bo til eventuelt nytt ekteskap ble inngått. Man skulle fram til 1927 søke om uskiftebevilling hos amtmannen. Det kan finnes dokumentasjon om dette i amtmanns-/fylkesmannsarkivene i Statsarkivet, enten som egne serier eller i sakarkivet.

Skifter for militære, geistlige, ansatte ved bergverkene og de rikeste

Geistlige hadde egen skifterett til 1809 (den omfattet til dels også klokkere og lærere) – arkivmaterialet ligger i prostearkivene. Statsarkivet.

Militære hadde egen skifteforvaltning til ca. 1824. Arkivmaterialet ligger i militærarkivene. Statsarkivet.

Ansatte ved bergverkene hadde egen skifterett til 1812. Arkivmaterialet ligger i bergrettenes arkiv. Statsarkivet.

De aller rikeste gjennomførte iblant skifte ved hjelp av kommisjonærer – da ble ikke skiftene innført i de offentlige skifteprotokollene.

Hvem får innsyn i skiftemateriale?

Skiftemateriale inneholder personopplysninger som er sperret for innsyn i 60 år. Det gjelder også dødsfallsanmeldelsene. Man kan imidlertid søke om å få kopi av skifte/dødsfallsmelding som omhandler nære slektninger. Søknaden gjøres skriftlig til Statsarkivet, og slektskapet skal dokumenteres

Share →