• Foto: Benedikte Skarvik

Domstoler fra og med 1927

Fra og med 1927 gjaldt følgende rettergangsordning:

– Laveste domstol: Forliksrådet. Forliksmennene ble valg av kommunestyret.

– Underrett var Herredsretten/Byretten. De fungerte også som forhørsrett, skifterett, namsrett og sjørett.

– Lagmannsretten var overrett i straffesaker og ankedomstol for underrettene i straffesaker, og fra 1936 i sivile saker.

– Fram til 1936 fantes det Overretter som var ankedomstol i sivile saker. Fra 1936  tok Lagmannsretten over den oppgaven.

– Fra Lagmannsretten kunne saker ankes til Høyesterett.

Forliksrådene

Arkivene etter Forliksrådene ligger enten i kommunearkivene eller i Statsarkivet. De som er eldre enn 1930 skal ligge i statsarkivene, de nyere kan ligge enten i kommunearkivene eller i statsarkivet. I Statsarkivet i Trondheim er det ikke uvanlig at man finner forliksprotokoller i lensmannsannsarkivene, men hovedparten er skilt ut som egne arkivskapere.

Forliksrådsarkivene inneholder etter 1927 ulike typer protokoller: · forhandlingsprotokoll for megling (kortfattet) · forhandlingsprotokoll for domsforhandling (omfattende) · forhandlingsprotokoller for uteblivelsesdommer – altså da tiltalte ikke møtte opp. · Saklister · Forliksklager –  brev eller skjema som klageren fylte ut (disse kasseres etter 1950, bare hver 10. årgang bevares).

I  nyere tid: De nyeste forliksrådsarkivene består ofte av mapper der innkomne brev, utgående brev og møtereferater/domsforhandlinger ligger samlet på saksnummer. Det hender imidlertid at sakliste eller register mangler – da er det vanskelig å finne frem i dette materialet!

Forliksrådsarkivene før 1927

Forliksrådene ble opprettet i 1795 i byene og i 1797 på landsbygda. Før 1927 ble det bare ført en protokoll – forliksprotokollen. Der kan man finne alle typer saker. I eldre tid (før 1860) ble den av og til brukt som lokal tinglysingsprotokoll – det var billigst å få skriftfestet kontrakter og gjeldsfordringer der. Det er som regel ingen register til de eldre forliksprotokollene. Statsarkivet i Trondheim har derfor laget et kortregister over eldre eiendomssaker i forliksrådsprotokollene.

Herredsretten

I herredsrettens arkiv finnes domprotokoller i sivile saker og straffesaker. Det er som regel navneregister først i domprotkollen. Registeret tar opp domfelte i straffesaker, men i sivile saker taes som regel begge parter opp i registeret. Det finnes også kronologiske saklister.

Sivile saker er delt i A,B,C,D saker.

A-saker: tvistemålssaker, farskapssaker og vergemålssaker. B-saker: Skjønn, ekspropriasjoner, bevisopptak til annen domstol, bevisopptak utenfor rettssak – heri sjøforklaringer C:  Auksjon D: Forretninger under tvangsfullbyrdelse bortsett fra auksjon

Saksmappene i sivile saker arkiveres i herredsrettens arkiv. Straffesakene derimot arkiveres hos politiet, eller i fengselet – se Politi og lensmann.

Før 1927

fantes tingbøker (iblant kaldt justisprotokoller) som inneholdt alle typer saker. Ting ble holdt på bestemte dager og sakstypene ble tatt opp i en bestemt rekkefølge. Hastesaker, som ikke kunne vente til neste ting, og saker knyttet til et bestemt sted, kunne bli tatt opp på ekstrating. For disse forhandlingene ble det ført spesielle ekstrarettsprotokoller eller åstedsprotokoller. Slike finnes fra og med 1800-tallett. Her finner man for eks. ofte forlis. Tingbøkene ligger i Sorenskriverembetenes arkiv i Statsarkivet.

Overretten

Trondheim Stiftsoverrett ble opprettet i 1797. Statsarkivet. Den dekket området fra Romsdal  i sør til og med Finnmark i nord. (Fra og med 1890 også Sunnmøre).  Den tok seg av alvorlige straffesaker og var ankeinstans for underrettene. Overrettssaker for Sunnmøre frem til 1890 ligger i Statsarkivet i Bergen i Bergen overretts arkiv.

Fra 1890 skulle de alvorlige straffesakene, og ankesakene i straffesaker avgjøres ved den nyopprettede lagmannsretten isteden. I 1936 ble også ankesakene i sivile saker overført dit, og overretten ble lagt ned. Statsarkivet.

I arkivet etter overretten finnes domprotokoller i straffesaker (”offentlige”) saker og i sivile saker. Til disse finnes saklister. Her finner man også akter i ”justissaker” (straffesaker) frem til 1890, ankesaker til 1936  og sivile saker til 1939.

Lagmannsretten

Lagmannsretten ble opprettet i 1890 som overrett i straffesaker. Den skulle behandle alvorlige straffesaker som førsteinstans og var ankerett for straffesaker som var blitt pådømt i herredsrettene. I 1930-36 ble lagmansrettene ankeinstans også for sivile saker.

I Statsarkivet i Trondheim oppbevares:

· Eidsiva- og Frostating lagmannsrett 1892-1906 (dekket Trondhjems, Hedemarkens, Kristians og Akershus lagsogn). · Frostating lagmannsrett for perioden 1936-1974 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)

I perioden 1907-1936 hørte Romsdal og Trondheim sammen med Bergen, Bergenshus og Stavanger lagsogn til Gula og Frostating lagmannsrett. Arkivet ligger i Statsarkivet i Bergen.

Nordland har hele tiden hørt til Hålogaland lagmannsrett. Arkivet oppbevares i Statsarkivet i  Tromsø.

I arkivene finnes saklister og domprotokoller med navneregister. Fra 1927 ble rettsbøker (akter) i ankesaker returnert til den domstolen der saken begynte. I arkivet etter lagmannsretten finnes derfor bare rettsbøker for saker som begynte i lagmannsretten og for saker som er eldre enn 1927.

Share →