• Foto: Benedikte Skarvik

  • Jeg vil vite hvorfor mitt sosialbidrag ikke er større!
  • Hvordan får jeg innsyn i min sosialhjelpsmappe?
  • Kan jeg får vite om min bestefar var støttet av fattigvesenet?

Hvor er sosialhjelpsmappa mi?

Om du vil se din sosialhjelpsmappe – henvend deg da til Sosialkontoret (eller NAV) i din kommune. Kommunen oppbevarer aktive mapper. Når sosialklienten ikke har hatt kontakt med sosialkontoret på mer enn 10 år skal mappen avleveres til Arkivsenteret. Ved Arkivsenteret oppbevares det foreløpig sosialmapper fra disse kommunene:

  • Trondheim
  • Levanger
  • Frosta
  • Stjørdal
  • Midtre Gauldal
  • Steinkjer
  • Malvik
  • Os (Hedmark)

Dersom mappen ligger i Arkivsenteret, må du søke skriftlig om innsyn til IKA Trøndelag eller Trondheim Byarkiv.

Sosialkontorene i kommunene skal fremme økonomisk og sosial trygghet og bedre levevilkårene for vanskeligstilte i kommunen. Sosialmappene dokumenterer saksbehandlingen som har blitt utført overfor sosialklientene.

Sosialhjelp før 1964

Vi har hatt kommunal sosialhjelp (fattighjelp) fra 1845. En egen kommunal etat fikk da ansvar for fattighjelpen  – Fattigkommisjonen. Sognepresten var formann i kommisjonen på landsbygda, og Magistraten var formann i byene. Fra 1864 var presten medlem i fattigkommisjonen, men var ikke alltid formann. I 1901 endret kommisjonen navn til Fattigstyret. Alle kommuner skulle ha et fattigstyre med Sogneprest, Magistrat eller Politimester i tillegg til folkevalgte kvinner og menn. Under Fattigstyret vokste sosialkontor fram. I 1948 endret Fattigstyret navn til Forsorgsstyret.

I 1964 opphørte forsorgsstyret og Sosialstyret ble etablert. Samtidig gjennomgikk hele forsorgsvesenet en nyorganisering. Presten ble ikke lenger selvskrevet medlem og administrasjonen av styrets virksomhet skulle legges til et sosialkontor.

Arkivmaterialet

Arkivmateriale etter Fattigstyrene/Forsorgsstyrene og underliggende Sosialkontor avleveres til kommunale depoter (IKA og Byarkivet). Materialet består av sosialklientmapper og vedtaksprotokoller. Etter hvert ble det opprettet flere kommunale organ som skulle ta seg av sosiale oppgaver, for eks. Sunnhetskommisjoner, Vergeråd, Edruskapsnemnd, Arbeidsledighetsnemnd og Husmorvikarnemnd. Disse enhetene har skapt egne arkiver, som avleveres til IKA, Byarkivet.

Arkivmaterialet for Trondheim

I Byarkivet har sosialklientmappene fra Forsorgsstyret og Sosialstyret blitt kassert for personer født før 1920. Det er bare de sosialklientmappene som også inneholdt barneversaker som er bevart for de som er født før 1920. Disse er ordnet etter fødselsdato. En stor del av mappene fra Fattigstyrets tid er imidlertid bevart (ca. 1865-1890). De er dog uordnet og vanskelige å finne fram i.

Sosialt opplysningskontor Trondheim

I 1931 ble det på privat initiativ opprettet et Socialt register for Trondheim. Navnet ble forandret til Oplysningskontor for velgjørenhet i Trondheim 6.4.1938, til Oplysningskontor for velgjørenhet i Trondheim og Strinda 16.1.1941, til Sosialt opplysningskontor Trondheim og Strinda 1.2.1956, og til Sosialt opplysningskontor Trondheim 1.1.1964. Driften ble avviklet fra 1.1.1979.

Formålet med opplysningskontoret var å fremme samarbeide mellom de offentlige og private organisasjoner som arbeidet med velgjørenhet i Trondheim og Strinda, for å oppnå en mer rettferdig fordeling av midlene og unngå misbruk. Her finnes lister og kartotek over utdelinger. Arkivet ligger i Statsarkivet PA 273.

Hva har jeg rett til å se?

Arkivene etter Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialkontor inneholder personopplysninger som er sperret for innsyn i 60 år. Her kan det også finnes opplysninger om adopsjon og om barn som har vært i kontakt med barnevernet – slike opplysninger sperret for innsyn i 100 år. Man kan imidlertid søke om innsyn i materiale som handler om en selv. Du må da sende en skriftlig søknad til den arkivinstitusjon som oppbevarer materialet. Kopi av fotolegitimasjon skal legges ved søknaden.

Historikk

I Trondheim stift ble et offentlig fattigvesen organsiert i 1789-90. Stiftsdireksjonen opprettet fattigkasser og fattigkommisjoner som skulle finansiere fattigvesenet. Sognepresten var formann i fattigkommisjonen. Fattigvesenet i Trondheim stift skulle kontrolleres av en inspeksjonskommisjon for hvert prosti.

Gårdene i prestegjeldet ble delt inn i kretser/legder som fikk ansvar for å underholde de fattige med mat og husrom. I byene ble fattigskatten betalt i penger. Legdene ble regulert av Prost, Fogd, Sokneprest og Lensmann. Legdsordningen opphørte i 1900.

Arkivmateriale om fattigvesenet og de fattige finner man i sogneprestenes arkiv i Statsarkivet fram til 1863.  Der finnes ofte egne delarkiv for fattigkommisjonene. Deretter ligger fattigkommisjonenes arkiv i kommunearkivene (IKA, Trondheim byarkiv). Her finnes bl.a. fattigprotokoller med lister over de fattige og opplysninger om hvordan de ble forsørget.

 

Share →