• Kilde: Flickr, Trondheim byarkiv

  • Jeg behøver ny vigselsattest – kan dere ordne det?
  • Kan jeg få se dokumentene rundt mine foreldres skilsmisse?
  • Hva skjedde meg meg da mine foreldre skilte seg for 30 år siden?

Vigsel

Lysing og vigsel er innført i kirkebøkene. Lysing var obligatorisk fra 1589 til 1973. (Lysing ble kunngjort i Norsk lysingsblad).

Forstandere i dissentermenigheter fikk rett til å gjennomføre vielser fra og med 1891. Vigselsbøkene ligger i menighetenes arkiv (de er ikke avlevert til Arkivsenteret).

Borgerlig vigsel ble innført 1845. Det ble utført av Notarius Publicus og er registrert i Sorenskriverembetets/Byfogdens notarialprotokoller i Statsarkivet. Fra og med 1918 skulle alle som utførte vigsler føre vigselsprotokoller. Presten fikk informasjon om borgelige vigsler og førte ofte inn dem i en egen avdeling i kirkeboka fra og med ca. 1880. Listene er imidlertid ikke alltid komplette.

Fylkesmannen ga bevilling til ekteskap for personer under lavalder fra 1918. I Fylkesmannsarkivene finnes derfor serier med ekteskapssaker. De kan også inneholde tilfeller med forkortet lysingsfrist. Statsarkivet

Folkeregistrene har iblant egne serier med hovedregisterkort for vigde. Når en kvinne giftet seg fikk hun et nytt kort med sitt nye etternavn, og det gamle kortet ble lagt i en boks med hovedregisterkort for gifte. Statsarkivet

Historikk

Fram til 1918 måtte man søke om kongelig bevilling for vigsel i hjemmet, ekteskap i forbudne ledd (bl.a. søskenbarn), og ved ny ekteskapsinngåelse etter skilsmisse. De kongelige bevillingene finnes i Riksarkivet (og de eldste er trykt). De som fikk kongelig bevilling måtte betale til de fattige. Biskopen skulle fastsette beløpet – derfor finnes det pakkesaker med ekteskapsbevillinger i Bispearkivet (Tamperetten-Konsistorialretten). Fra og med 1918 fikk Fylkesmannen rett til å gi bevilling til ekteskap for personer under lavalder.

Skilsmisse

Fra 1949 utstedte Fylkesmannen bevilling til skilsmisse. I Fylkesmannsarkivene ligger skilsmissesaker journalført i separate journaler. Her finnes også serier arkivert som ekteskapssaker som gjelder fastsettelse av barnebidrag etter skilsmisse. Fylkesmannen har også eldre skilsmissesaker – tilbake til 1800. Disse inneholder saker som er forberedt av Fylkesmannen og kopi av departementets skilsmissebevilling. Statsarkivet

Forliksrådene skulle megle i ekteskapssaker fra 1797 av og langt inn på 1900-tallet. Kortfattede notater om meglingen kan finnes i Forliksrådenes arkiv. Byarkivet, Statsarkivet. Hvis man ikke kom til enighet kunne saken gå videre til Herredsretten. Der ble den ført blant sivile A-saker. En skilsmissedom kan også inneholde dom om barnefordeling. Statsarkivet.

Megling i skilsmisser ble også gjort av presten, som kunne føre egne meglingsprotokoller. Fra og med 1965 førte presten protokoller over innkomne begjæringer om megling. Presten registrerte skilsmissen i kirkebøkene og i dagregistret. Statsarkivet

Hvordan får jeg innsyn i skilsmissesaker?

Skilsmissesaker inneholder personopplysninger som er klausulerte i 60 år. Partene i saken – dvs. de to som skiller seg – har rett til innsyn i sakens dokumenter. Barn til partene har ikke rett til innsyn i skilsmissesaken. De kan imidlertid etter skriftlig søknad, få tillatelse til å se den delen av dommen som gjelder barnefordelingen. Det faktum at noen er skilt er ikke en klausulert opplysning, men selve prosessen med skilsmissen er det.

Historikk

Skilsmisser forekom sjelden i eldre tid. Det skulle foreligge spesielle grunner for å få skilsmisse, for eksempel utroskap, ”ondsinnet fravær” over tre år, livsvarig straffearbeid og enkelte typer forbrytelser. Før 1797 skulle presten megle i skilsmissesaker. Opplysninger om det kan være innført i kirkebøkene. Hvis partene ikke kom til enighet, gikk saken videre til Kapitelretten eller Tamperetten. Arkivmaterialet fra rettssakene ligger i Bispearkivet i Statsarkivet

Share →